Lolita

Er det noen her som har sett filmen "Lolita" fra 1997, eller lest boken med samme navn av Vladimit Nabokov? Hvis ikke, stopp nå....SPOILER!!!

Jeg så filmen for første gang for mange år siden, sikkert en gang rundt 2000, og den satte virkelig spor. Så den en gang i fjor, og i går kveld. Og har lånt boken på biblioteket i dag. Det er et dagaktuelt tema den tar opp (LES: Vågå-saken). I filmen er det Jeremy Irons (helt fantastisk skuespiller!) og Dominique Swain (hun EIER denne filmen) som har hovedrollene. Jeg har lest en del bakgrunnstoff om filmen, og alt det de gjorde er/var lovlig. For dere som ikke vet hva dette dreier seg om, så handler det om Dolores, ca. 14 år, og hennes stefar, som innleder et forhold med hverandre.

Men det som ryster meg med denne filmen er ikke selve forholdet, men det at jeg klarer ikke å bli forbannet på denne stefaren, og jeg klarer til tider ikke å synes synd på Dolores (aka Lolita). Kan være måten det hele filmes på, og det at vi ser alt ifra stefaren sin side, og at han får oss til å tro at det var hun som tok initiativet til det første kysset, og deres første samleie...Men det er også tider da jeg virkelig føler for denne morløse 14-åringen, spesielt da hun ligger alene i sengen i fosterstilling og gråter. Den scenen er hjerteskjærende.

Holder på med boken nå, er kommet til side 20, og regner med det blir mange fler sider før jeg klarer å legge den fra meg for kvelden....boken ble skrevet i 1959 på norsk.

Dette står skrevet bak på boken: "Lolita forteller den skandaløse, frastøtende, dirrende sensuelle og vakre kjærlighetshistorien mellom den 12 år gamle Lolita og hennes stefar. Da boken utkom på norsk i 1959 ble den heftig debattert, men ingen kvalifisert anmelder kunne unnlate å fremheve dens fremragende litterære kvaliteter. "Emnet sjokkerte - boken fascinerte." "En fæl bok, en betagende og - skulle jeg tro - uforglemmelig bok. Den beste roman jeg har lest på meget, meget lenge." Philip Houm i Dagbladet."

Nabokov  levde fra 1899-1977.

Sånn ja....

Slik kan det gå når man ikke følger med at lyset brenner heeeeeelt ned....

Halloween og slike ting

Altså, misforstå meg rett, jeg har ingenting imot at folk feirer Halloween...

Men jeg synest heller at vi burde bevare norske tradisjoner, framfor å adoptere de amerikanske tradisjonene. Folk flest her i landet tror at Halloween og Alle helgens dag feires på samme dag...FEIL!!! Halloween - 31 okt, Alle helgens aften - første søndag i november.

Halloween forbinder jeg med Trick and treat, godterier, fest og herverk. Alle helgens dag ble i alle fall feiret i Norge med at folk hadde lys på gravene til sine nærmeste. Noe som vel egentlig er flyttet til julen nå? I kirken her er det ialle fall slik at alle som har mistet en person i løpet av året blir invitert til gudstjeneste alle helgens dag, og avdøde blir da nevnt i en tekst. Det syntest jeg var veldig fint da jeg mistet Bestemor julaften 2007 :)

Eller hva med Julebukk? Er det noen som husker det? Støresøster, noen venner og jeg brukte å gå julebukk i romjulen. Det er det jo et fåtall unger som gjør nå. Husker det var bikkjekaldt ute, men folk syntest det var koselig å åpne døren og bli møtt med julesang av små unger. Og ga fra seg litt av julegodtet og frukten sin. Husker også den gode varmen når vi kom inn og skulle fordele "fangsten" vår ;) Og ja...vi kledde oss ut som nisser, med skjegg, lusekofter og nissehuer, og røde kinn med fregner på :D Husker pappa fortalte en gang at de brukte å gå "juleskåka" eller noe lignende, der de snek seg inn hos naboene og la ris (bjørkeris) eller lignende i senga hos vedkommende, men det blir vel regnet som innbrudd og herverk i våre dager, men det var visst godtatt på 50-tallet.

Finnes det noen andre lignende norske tradisjoner som er i ferd med å forsvinne?

Som sagt først, så har jeg ingenting imot at folk feirer Halloween, og jeg drar på festene når jeg blir invitert og synest det er morsomt, men...

Jobbhelg....

Er nok ikke så sosial av meg denne helga...kjedeli, men også greit med penger da ;)
I går var det først den faste jobben min, så var det bare å stresse hjem, hive i seg middagen, for så å fyke avgårde til støttekontakt-jobben min :)

Hehe...bestod av fiskekake, potet, grønnsaker og brunsaus...alt bortsett fra poteten var ferdig frosset i porsjonspakning :P Sånn sett er det jo bra å være alene, jeg vet stort sett hvor mye jeg spiser, så hvis jeg kjøper en pakke med feks 12 fiskekaker, så spiser jeg 3-4 i et måltid, så da fryser jeg det i 4 porsoner :) Høres ut som et veldig praktisk menneske nå, men det funker faktisk for meg. Jeg er ellers langt fra praktisk. Er bare å spørre de som kjenner meg ;)

Jeg var skikkelig utslitt i går kveld, men det var en god følelse :) Jeg elsker å være støttekontakt. Er for en person, og det er nok for meg. Men hvis du er på utkikk etter en liten jobb som ikke krever så mye, så anbefaler jeg dette. Jeg har taushetsplikt, så jeg kommer aldri til å skrive noe om personen, hva h*n heter, eller hvorfor h*n trenger støttekontakt. Men det er veldig givende, og du får noe tilbake. Kan jo si at det ikke er godt betalt, ikke i det hele tatt, men for meg så er det ikke pengene det gjelder akkurat her :)

Det har gått i ett i dag også, først den vanlige jobben min, og etterpå koooooooos med min yngste nevø. 2 år og har tanta akkurat der han vil ha henne ;) Spurte søstra mi i går om jeg kunne få låne han i ettermiddag. Vi spiste middag og koste oss, helt til han fant ut at tanta ikke hadde godterier i huset, og ho kom fram med sjokoladepudding, og det skulle han ihvertfall ikke ha, og ikke skulle den stå på bordet heller. Og ikke ville han gi seg heller, han ville ha godteri, så da var det bare å få tak i svigerbror og høre om han kunne komme ned med litt til han (jeg bor i kjelleren ;) ). Da var tantegullet strålende fornøyd, spiste tom litt pudding, uten vaniljesaus :P Herlig unge, men sta som f... :D

Haha skikkelig herlig bilde, jeg sliten og ikke helt stelt og håret ser ut som et kråkereir, og gullet med sjokoldebarter ;) Jaja....

Jobb i morgen også, men da bare støttekontakt :D Gleder meg :D Ha en fortsatt koselig lørdag folkens!

mitt liv som singel

Jeg har lenge tenkt å lage en blogg om meg og mitt liv som singel, men har ikke kommet i gang før nå. Planen er ikke å skrive hver dag, men når jeg føler for å dele.

Jeg får støtt og stadig høre "du som er singel kan jo gjøre hva du vil", "ingen å ta hensyn til", "det må være skikkelig deilig å bo for seg selv" osv...men saken er den at det å være singel er ingen dans på roser. Det kan faktisk være ensomt til tider. Ingen som venter på meg når jeg kommer hjem fra jobb, ingen jeg kan dele sene kvelder med (bortsett fra venner da), ingen jeg kan krangle med hvis jeg føler for å blåse av litt damp, ingen jeg kan få søte kommentarer fra, ingen jeg kan holde rundt, ingen jeg kan dele de fine øyeblikkene med meg når jeg har tante sine to rampunger på besøk. Jeg trives egentlig ganske godt som singel, men noen ganger kan det være slik som jeg skrev...

Av og til kan det være ganske godt å være singel også, jeg og bare jeg som bestemmer menyen, jeg er skikkelig B-menneske, så det er ingen som maser om jeg ikke skal legge meg snart, morgengretten er jeg også :P Kan dra ut på byen når jeg vil, kan dra bort i helgene når jeg vil, ja stort sett så bestemmer jeg alt selv.

Men altså det jeg savner mest er nærheten til et annet menneske, som jeg kan dele alt med.

I tillegg så har jeg ikke barn, og vet faktisk ikke om jeg vil ha barn. Jeg er født med ryggmargsbrokk, men er blandt de heldigste som ikke har lammelser i beina, men livet er utfordrende nok kan du si. Men det var ikke det jeg skulle si egentlig. Jeg har en lei tendens til å havne på fester med bare mødre, single som gifte mødre, og da kan du tenke deg til hva praten går i? Jepp....barn, barnehage, fødsler og skole, og da holder jeg på med å kjede meg halvt i hjel, for jeg har ingenting å bidra med der. Så kanskje jeg ikke trenger en kjæreste, men heller flere venner som ikke har barn? Hehe....

Av og til så føler jeg meg som et utskudd, snart 30 år, singel og uten barn...er det flere som føler seg slik, eller er det bare meg? I tillegg så føler jeg at folk ikke tror meg når jeg sier at jeg er usikker på om jeg vil ha barn...det er da min, og bare min avgjørelse??? I alle fall til jeg finner en jeg vil dele livet mitt med. Men jeg har ingen hast :) Jeg trives godt med å være tante til 2 gutter (snart tante til 3 :D ).

Dette ble et litt rotete innlegg, og hvis det har dukket opp noen dialekt-ord, så beklager jeg det. På fb så går det bare i dialekt, er faktisk lenge siden jeg har skrevet ren bokmål....